Jeg erter sikkert på meg mange ved å si at den nye platen til Ingemars ikke holder mål, men det er flere årsaker til at jeg mener dette.

Ingemars har ved flere anledninger sagt at når de går med plateplaner er det som et svangerskap, der plateslippet er selve fødselen. Denne gangen er barnet født for tidlig og man burde tatt seg bedre tid. Med dette mener jeg:

1. Det er visse ting i den norske sangskatten man ikke tukler med, det gjelder i dette tilfellet Ingemars versjon av “De saliges kvarter.” Finnsog-dialekten passer rett og slett ikke på denne sangen og den burde ikke ha vært med på platen. Det er ingenting i veien for å bruke coverlåter, men man burde tatt seg tid til å finne en som passet Ingemars.

2. Bruken av dialekt er til tider alt for overdreven. Det synges mye breiere en noen av gutta snakker, og man legger trykk på de mest uvanlige ordene for at det skal høres enda breiere ut.

3. Et par av sangene har gode titler og titlene lover mer en de holder. I sangene “Ho har ingenting å ha på sæ,” og “Såre nasagrev å sprøkkine knoker,” har man gjort for lite ut av arrangementet, for det er i utgangspunktet gode låter.

4. I pressemeldingen fra plateselskapet vises det til at bandet er kongeemner, og det har vært gøy å følge utviklingen til Ingemars. Helt i fra den første singelen “Ei bygd i Hedmark,” har det nesten sett planlagt ut. Man har tatt steg for steg og bygget stein på stein til bandet endelig ble Norges mestselgende danseband. Derfor er det synd at det tilsynelatende ikke ser ut til å være noen plan for å beholde tronen.

Det er selvfølgelig høydepunkter også på denne platen. Jeg synes tittelsporet, sammen med “Harry fra skogen,” “Kongen ta Finnskogen,” og “A H7 E,” er knakende gode sanger. I tillegg er det Ingemars slik vi kjenner dem på godt og vondt.

Karakter: 4 (Skala 1 – 10)